Men, uansett om man driver å skal ned i vekt eller ikke, så er det ikke alltid bestandig at det går som man har planlagt, selvom man såklart skulle ønske det. Jeg har slitt mye med smerter i nakke, skuldre, armer, håndledd og fingre i de siste mnd, og det har det ikke gjort noe enklere - særlig med tanke på treninga. Å ja jeg vet at det ikke er noen unnskyldning, men hva faen gjør du da med vondter her og der, null energi og er helt utmatta til tider..? Ja da er det ikke alltid så lett altså! Da er det ikke bare å ut på tur å løpe som en gal. Jeg har gått små korte turer, og enda blitt verre av det! Men, jeg har holdt meg i bevegelse hele tiden - mere eller mindre. Det er det viktigste, så jeg ikke setter meg til og stivner helt. Noen dager er det så ille vondt, og det vibrerer inni armen ved muskelen, og ja det er leit, veldig leit! Nå er jeg inne i en god periode, det er enda litt vondt noen dager, men det er mye bedre, og det meste av overskuddet og energien ser ut til å være på plass igjen, heldigvis! Det er jeg kjempe glad for for å si det sånn : ))
Så nå om dagen så går det i NOKA shaker og knekkebrød, mest NOKA shaker. Godt å få en litt kick start igjen, og så ta det derifra. Ned i vekt skal jeg uansett, selvom det tar litt tid. Men sånn er det med alt. Ikke noe som er gjort på 1-2-3 med hverken det ene eller det andre.
Jeg har sagt det før å, etter at smertene mine ble mere og mere tydeligere, så har ikke akkurat dette med slankingen blitt noe særlig lettere for meg. Jeg har snakka med legen om det, og han sa at jeg måtte bli flinkere tilå ta det mere langsommere, og ikke gå så hardt på om gangen når det gjelder treninga. Jeg kan jo gå på flere timers tur, men det er ikke så lurt. Heller små korte, og oftere. Og så ta det derifra, og gradvis øke til lengre og mere intense økter. Som legen sa, det kan bli bedre, og det kan bli verre, men stortsett så skal det hjelpe med å trene, spise sundt, og unngå for mye sukker osv. Jeg har lest en del om kosthold osv i forhold til kroniske smerter/fibromyalgi, og det er mye nyttig å ta med seg på veien ja. Det å spise mye grønt og rent skal visst være veldig bra etter som jeg har forstått. Jeg kommer stadig over nye ideer og tips, og det tar jeg med meg.
Jeg har grått mange tårer av redsel, uvitenhet, frustrasjon, lengsel og håp. Og sikkert enda mere til.
Håp om å bli bra av disse smertene, håp om å nå mine mål!
Jeg har vært redd og frustrert over hvorfor JEG skal få disse vondtene, JEG som skal ned MANGE kilo. Jeg som hele tiden har prøvd å være så flink og stå på, samme søren så er det liksom ikke godt nok, hva i huleste er det jeg gjør galt. Hva skal jeg endre på.. Ja spørsmålene har vært, og er noen ganger mange. Men etter å ha snakket med folk, lest på nettet,snakket med legen, kjente osv, så er håp, og det er ingen som sier at man IKKE kan bli frisk av det. Så ja, jeg gir ikke opp, ALDRI! Jeg skal stå på, samme uansett. Jeg har bestemt meg for at jeg skal IKKE la meg stoppe. Det er litt dumt å si da sånn egentlig, for man får ikke styrt når de verste smertene kommer, dessverre. Hadde man enda kunne gjort det så, så hadde det vært litt annerledes.
Jeg har innsett at jeg må ta det roligere ja, og har begynt å finne en slags balansegang mellom dette, men det er heller ikke gjort i en fei. Det kreves tid, utprøving, og ikke minst TÅLMODIGHET! Og det er det ikke akkurat så lett å ha bestandig når det kommer til dette! Hvor mange ganger har ikke jeg gått på aaalt for hardt, og trodd det har funka.. Og ja det har funka, men etterpå, det var da smellen kom. Dette er noe jeg har gjort flere ganger. Men, nå begynner jeg å lære, endelig. For når jeg går på denne smellen, så kan det gå flere dager med vondter, og da blir det ikke mye trening gitt.
Men, jeg skal IKKE la meg stoppe flere ganger, jeg skal holde det oppe og gående. Ellers, er jeg redd jeg aldri kommer til å nå mine mål når det gjelder dette med vektprosjektet mitt.
Gammelt bilde fra i fjord, men shit au..! ; )